Solskinnsbygda i Porsgrunn
Hjem > Røra badeplass

 

Røda Badeplass Noe av historen rundt Røra badeplass

I en artikkel i en av skiensavisene fra den offisielle åpningen av Røra. Artikkelen er ikke datert, men åpner slik:

«Skien kommunes badeplass på Røra festlig innvidd. Skiens befolkning har fått den beste badeplassen i Eidangerfjorden».

Tilstede var daværende ordfører Nilsen, hele styret i Skiens badeplasskomité, byingeniøren, et par formannskapsmedlemmer, og ikke minst «den elskverdige og hyggelige vert og vertinne, herr og fru Ørjevik».

– Historien om Skien og Røra startet på 1930-tallet.

16. juli 1935 besluttet Skiens Formandskap å nedsette en komité på tre medlemmer til å undersøke spørsmålet om en badeplass for byen.

I et håndskrevet dokument fra 1937, adressert til Skien formannskap, går det fram at herrene Hvidsten, Andreassen og Ansteensen var blitt engasjert for å anskaffe badeplass. Badeplasskomiteen i Skien fikk flere skriftlige tilbud fra grunneiere i Porsgrunn og Bamble.

Omtalt i dagspressen

En grunneier i Surtebogen skrev:

– I dagspressen er jeg blit opmerksom på at der har vært tanker oppe i Skiens formandskap om anskaffelse av en badeplads for byen. I den anledning tillater jeg å tilby en sådan.

Grunneieren tilbød en eiendom med 300 meter strandlinje. Han opplyste at det i to år hadde vært oslofolk der, de hadde likt seg godt, og eiendommen var den billigste Skien kunne få. 18. juli 1935 fikk formannskapet i Skien tilbud om eiendommen Røra Bruk. Også denne grunneieren hadde lest i dagspressen at Skien var ute etter egen badestrand.

– I den anledning tillater jeg mig at gjøre det ærede Formandskap opmerksom paa at jeg har en eiendom, Røra Bruk i Bergsbygden, som jeg tror maatte kunne passe til dette formaal, skrev grunneieren.

Også eiendommene Fagerbo på Skjelsvik, ingeniør Kjørholts tomter syd for Heistad brygge, og arkitekt Karstens eiendom Vissevaag på ti mål og 160 meter strandlinje ble tilbudt Skien. Prisen på Fagerbo var 30.000 kroner, Vissevaag kostet det samme.

Sikre friområder

Skien og Porsgrunn gikk sammen om å sikre seg friområder for befolkningen. 10. mai 1938 skrev Juel Hansen, formann i badeplasskomiteen i Porsgrunn, brev til formannskapet i nordbygda.

– Porsgrunn badeplasskomite tillater sig herved å forespørre om Skien er interessert i samarbeid om kjøp av badestrand. Da vi har Lillegården med «Herregårdstranden» og Olavsberget i Nystrand «på hånd», mener vi at det måtte være en oppgave for distriktets kommuner å sikre sig disse tomter til bade- og friluftsplass for den befolkning som ikke har råd og anledning til å skaffe sig noget privat, skrev Hansen.

I 1938 hadde Skien fått hånd om Røra, og byens badeplasskomité gikk inn for at formannen i styret for Røra badeplass tiltrådte i samarbeidskomiteen med Porsgrunn.

Ifølge grunnboka eier Skien to eiendommer som er slått sammen til en på Røra. Den første er ifølge Porsgrunn kommune tinglyst i 1937, og ifølge Statens Kartverk betalte Skien 120.000 kroner for begge eiendommene 27. mai 1967. Tidligere trodde man at Skien kjøpte Røra av fire søsken som hadde arvet eiendommen. Noe som har har vist seg å ikke stemme helt.  

Skjenket av Hans Halvorsen Holta

Røda badeplass ble nemlig skjenket av Hans Halvorsen Holta til Skien kommune. I 1930 overtok Hans Halvorsen Holta selskaper han tidligere hadde eiet med sin eldre bror, Ole Halvorsen Holta på Notodden.

Røra inngikk i dette, og Røra ble brukt som utskipningssted for eksport av telegrafstolper til England. Dette var i en periode en stor gesjeft. Utfra dokumentene som foreligger i Skien kommunes gamle arkiv, og opplysninger i grunnboka, har opphavet til Skiens overtakelse av badeplassen tidligere fremstått som forvirrende. Dette skyldes at flere eiendommer på og rundt Røra, ervervet av Skien gjennom mange år, er blitt slått sammen til en.

I en avisartikkel om Røra fra rundt 1950 går det frem at Skiens daværende ordfører, Aslak Nilsen æret Hans Halvorsen Holta for å ha gitt Røra til Skien. "Vi må minnes en slik mann i takknemlighet, sa Nilsen den gang. Konsul Holta døde i 1941.

Hans Halvorsen Holta er Emil Auberts bestefar.

 Ett gårds og bruksnummer

Ifølge grunnboka eier Skien nå to eiendommer som er slått sammen til en på Røra. Den første er ifølge Porsgrunn kommune tinglyst i 1937, og ifølge Statens Kartverk betalte Skien 120.000 kroner for begge eiendommene 27. mai 1967.  Den andre er kjøpte av fire søsken som hadde arvet eiendommen.

I 1971 ble eiendommene formelt slått sammen til ett gårds og bruksnummer.

«De er velkommen til Skien kommunes badeplass», står det på et gammelt gult skilt på Røra.

– De var fremsynte de som i sin tid tenkte at vi må skaffe oss noen arealer som gir allmennheten tilgang til vannet.

– Røra som offentlig friområde er det gamle sosialdemokratiet i et nøtteskall. Det kommer ikke på tale å selge dette til private, sier Skiens ordfører Rolf Erling Andersen i en artikkel om Røra skrevet i Mai 2010.

Den gamle ideen om å samordne badeplassene var god. Dette var og er offentlig virksomhet i ordets rette forstand, sier ordfører Rolf Erling Andersen i samme artikkel.

badebuss

– Det gikk badebuss fra Skien til Røra.

Man kunne også ta toget fra Skien til Olavsberget.

– Den gang var det en stor opplevelse å komme ut til en slik  badeplass. Man gikk av det som den gang var Breviksbanen, toget på Breviksbanen stoppet oppi skråningen og man kunne gå det siste stykke. Olavsberget hadde stupetårn og var for ungdom, mens Røra var mer for familier.

Røra Kafé

Røra Kafé utgjør noe av eiendommen til Skien kommune på Røra. Denne leies i dag ut til "Hanne på Landet". Med i denne leieavtalen følger det også med en enkel hytte. Leien for dette er i dag å rydde badeplassen for søppel, klippe gresset, samt holde området i orden.